alavert ingen reception

alavert prison

According to the National Institutes of Health (NIH), approximately 2.2% of the United States population has psoriasis. Internationally, the incidence of psoriasis varies dramatically. A study of 26,000 South American Indians did not reveal a single case of psoriasis, whereas in the Faeroe Islands, an incidence of 2.8% was observed. Overall, approximately 2-3% of people are affected by psoriasis worldwide. Psoriasis can begin at any age, yet there is a bimodal peak between age 20-30 years and 50-60 years. Approximately 10-15% of new cases begin in children younger than 10 years. The median age at onset is 28 years.

Psoriasis appears to be slightly more prevalent among women than among men; however, men are thought to be more likely to experience the ocular disease. Psoriasis is slightly more common in women than in men.

The incidence of psoriasis is dependent on the climate and genetic heritage of the population. It is less common in the tropics and in dark-skinned persons. Psoriasis prevalence in African Americans is 1.3% compared with 2.5% in whites. [14]

Psoriasis, even severe psoriasis, may occur in the pediatric age group, with a prevalence of 0.5-2% of children. Both biologic and immunomodulating therapies may be used safely and effectively. [15]

Although psoriasis is usually benign, it is a lifelong illness with remissions and exacerbations and is sometimes refractory to treatment. It progresses to arthritis in about 10% of cases. About 17-55% of patients experience remissions of varying lengths.

Mild psoriasis does not appear to increase risk of death. [16] However, men with severe psoriasis died 3.5 years earlier compared with men without the disease. Women with severe psoriasis died 4.4 years earlier compared with women without the disease. [16]

Psoriasis is associated with smoking, alcohol, metabolic syndrome, lymphoma, depression, suicide, potentially harmful drug and light therapies, and possibly melanoma and nonmelanoma skin cancers.

In a population-based cross-sectional study of 9035 psoriasis patients and 90,350 matched controls without psoriasis, those with more extensive psoriatic skin disease were at greater risk for major medical comorbidities, including heart and blood vessel disease, chronic lung disease, diabetes, kidney disease, joint problems, and other health conditions. [17, 18] Overall, the risk for any other type of serious illness was 11% higher for people with mild psoriasis, 15% higher for patients with moderate psoriasis, and 35% higher for those with severe psoriasis. [17, 18]

A systematic review of 90 studies confirmed that patients with psoriasis had a higher risk of ischemic heart disease, stroke, and peripheral arterial disease but also a greater prevalence of risk factors for cardiovascular disease, compared with controls. The authors concluded that large prospective studies with long-term followup are required to determine whether psoriasis is an independent risk factor for vascular disease or is merely associated with known risk factors. [19] Another study identified psoriasis as an independent risk factor for cardiovascular disease in women, especially if they had psoriatic arthritis and suffered from psoriasis for a longer time period (>9 y). [20]

In a population-based cross-sectional study of 1322 hypertensive patients with psoriasis and 11,977 controls without psoriasis, Takeshita et al found that patients with psoriasis were more likely to suffer from uncontrolled hypertension than those without psoriasis. [21, 22] Patients with moderate-to-severe psoriasis affecting more than 3% of their body surface area were at the greatest risk.

The dose-response relation between uncontrolled hypertension and psoriasis severity remained significant after adjustment for age, sex, body mass index, smoking status, alcohol use, comorbid conditions, and current use of antihypertensive medications and nonsteroidal anti-inflammatory drugs, with odds ratios of 1.20 (95% confidence interval [CI], 0.99-1.45) for moderate psoriasis and 1.48 (95% CI, 1.08-2.04) for severe psoriasis. [22]

Severe psoriasis was associated with a greatly increased risk of chronic kidney disease (CKD) in a recent study of more than 800,000 patients, including 142,883 with psoriasis, 7354 with severe psoriasis, and 689,702 without psoriasis. After adjustment for age, sex, cardiovascular disease, diabetes mellitus, hyperlipidemia, hypertension, use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs, and body mass index, the adjusted hazard ratio for CKD among patients with severe psoriasis was 1.93. [23, 24]

In a nested analysis of 8731 psoriasis patients and 87,310 controls, the odds ratio of CKD after adjustment for age, sex, cardiovascular disease, diabetes, hypertension, hyperlipidemia, body mass index, use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs, and duration of observation was 1.36 in patients with moderate psoriasis and 1.58 in those with severe psoriasis. The relative risk for CKD was highest in younger patients. [23, 24]

Psoriasis can significantly influence a person’s quality of life. The physical and mental disability experienced with this disease can be comparable or in excess of that found in patients with other chronic illnesses such as cancer, arthritis, hypertension, heart disease, diabetes, and depression. A study by Kurd et al further supports the notion that psoriasis impacts quality of life and potentially long-term survival. [25] There should be a higher clinical suspicion for depression in the patient with psoriasis.

While the clinical presentation of psoriasis, and whatever improvements are made during therapy, is usually measured using the PASI (Psoriasis Area and Severity Index) score, measurement of the effect on the quality of life of the psoriasis patient may be better assessed by the DLQI (Dermatology Life Quality Index) or the CDLQI (Children’s Dermatology Life Quality Index). Measurements using these tools generally show improved quality of life with more aggressive treatment such as systemic agents. [26, 27]

Studies show that psoriasis of the palms and soles tend to have greater impact on the patient’s quality of life compared to those with more extensive psoriatic involvement not involving the palms and soles. [28, 29]

Dry eye and its manifestations may be present. Avoiding drying conditions and using lubricants can be effective. Patient recognition of these symptoms is vital for effective early treatment of this disease. Most cases of psoriasis can be controlled at a tolerable level with the regular application of care measures.

Huynh N, Cervantes-Castaneda RA, Bhat P, Gallagher MJ, Foster CS. Biologic response modifier therapy for psoriatic ocular inflammatory disease. Ocul Immunol Inflamm. 2008 May-Jun. 16(3):89-93. [Medline].

Papp KA, Griffiths CE, Gordon K, Lebwohl M, et al. Long-term safety of ustekinumab in patients with moderate-to-severe psoriasis: final results from five years of follow-up. Br J Dermatol. 2013 Jan 10. [Medline].

Kimball AB, Gordon KB, Fakharzadeh S, Yeilding N, Szapary PO, Schenkel B, et al. Long-term efficacy of ustekinumab in patients with moderate-to-severe psoriasis: results from the PHOENIX 1 trial through up to 3 years. Br J Dermatol. 2012 Feb 22. [Medline].

Lebwohl M, Strober B, Menter A, Gordon K, Weglowska J, Puig L, et al. Phase 3 Studies Comparing Brodalumab with Ustekinumab in Psoriasis. N Engl J Med. 2015 Oct. 373 (14):1318-28. [Medline]. [Full Text].

[Guideline] Menter A, Korman NJ, Elmets CA, Feldman SR, Gelfand JM, Gordon KB, et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis: section 4. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol. 2009 Sep. 61(3):451-85. [Medline].

Mrowietz U, de Jong EM, Kragballe K, Langley R, Nast A, Puig L, et al. A consensus report on appropriate treatment optimization and transitioning in the management of moderate-to-severe plaque psoriasis. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2013 Feb 26. [Medline].

Gulliver W. Long-term prognosis in patients with psoriasis. Br J Dermatol. 2008 Aug. 159 Suppl 2:2-9. [Medline].

Krueger JG, Bowcock A. Psoriasis pathophysiology: current concepts of pathogenesis. Ann Rheum Dis. 2005 Mar. 64 Suppl 2:ii30-6. [Medline]. [Full Text].

Keaney TC, Kirsner RS. New insights into the mechanism of narrow-band UVB therapy for psoriasis. J Invest Dermatol. 2010 Nov. 130(11):2534. [Medline].

Pietrzak AT, Zalewska A, Chodorowska G, Krasowska D, Michalak-Stoma A, Nockowski P, et al. Cytokines and anticytokines in psoriasis. Clin Chim Acta. 2008 Aug. 394(1-2):7-21. [Medline].

Keller JJ, Lin HC. The Effects of Chronic Periodontitis and Its Treatment on the Subsequent Risk of Psoriasis. Br J Dermatol. 2012 Jul 3. [Medline].

Woodrow JC, Ilchysyn A. HLA antigens in psoriasis and psoriatic arthritis. J Med Genet. 1985 Dec. 22 (6):492-5. [Medline].

Riveira-Munoz E, He SM, Escaramís G, et al. Meta-Analysis Confirms the LCE3C_LCE3B Deletion as a Risk Factor for Psoriasis in Several Ethnic Groups and Finds Interaction with HLA-Cw6. J Invest Dermatol. 2011 May. 131(5):1105-9. [Medline].

Gelfand JM, Stern RS, Nijsten T, Feldman SR, Thomas J, Kist J, et al. The prevalence of psoriasis in African Americans: results from a population-based study. J Am Acad Dermatol. 2005 Jan. 52(1):23-6. [Medline].

Klufas DM, Wald JM, Strober BE. Treatment of Moderate to Severe Pediatric Psoriasis: A Retrospective Case Series. Pediatr Dermatol. 2016 Feb 12. [Medline].

Gelfand JM, Troxel AB, Lewis JD, Kurd SK, Shin DB, Wang X, et al. The risk of mortality in patients with psoriasis: results from a population-based study. Arch Dermatol. 2007 Dec. 143(12):1493-9. [Medline].

kan jeg faa alavert d

Den sykmeldte er i tillegg forpliktet til å gi NAV melding hvis han eller hun reiser til utlandet på sykmeldingsblankettens del D.

Lovens hovedregel er at medlemmet skal oppholde seg i Norge for å få sykepenger. Ved å velge uttrykket ”Etter søknad kan. ” har lovgiver gitt NAV en hjemmel til å foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt den sykmeldte skal få sykepenger under opphold i utlandet. En praktisering hvor alle som søker automatisk får unntak for tre uker, vil derfor være i strid med lovgivers intensjoner. På samme måte vil det være i strid med lovgivers intensjoner dersom alle søknader ”rutinemessig” avslås. Det understrekes at alle søknader skal behandles individuelt, og at NAV må foreta en konkret vurdering på bakgrunn av alle opplysningene i saken. Det er uten betydning om utenlandsoppholdet var planlagt, eller reisen bestilt, før sykdomstilfellet inntrådte. Dersom det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at unntaksbestemmelsen kan komme til anvendelse, må man falle tilbake på utgangspunktet som altså er at det ikke ytes sykepenger ved opphold utenfor Norge.

1) Egenerklæring fra den sykmeldte

Den sykmeldte må bekrefte at utenlandsoppholdet ikke vil hindre planlagt oppfølging og aktivitet på arbeidsplassen, og at dette er avklart med arbeidsgiver. Videre må den sykmeldte bekrefte at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre planlagt medisinsk behandling eller oppfølging. Dette må være avklart med sykmelder.

Den sykmeldte bekrefter det ovennevnte ved å krysse av i egenerklæringen i søknadsskjemaet, i Del I og Del II.

NAV skal legge til grunn de opplysningene den sykmeldte har bekreftet i egenerklæringen. Hvis den sykmeldte her ikke har bekreftet at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for oppfølgingsarbeid i sykefraværsperioden skal søknaden avslås.

2) Utenlandsoppholdet skal ikke hindre NAV sin kontroll og oppfølging

NAV skal gjennom hele sykepengeperioden vurdere behovet for medisinske, arbeidsrettede eller andre tiltak med henblikk på at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid så raskt som mulig. Ved vurderingen av om utenlandsoppholdet vil hindre oppfølging av den sykmeldte, bør følgende momenter vektlegges:

  • Er aktivitetskravet vurdert?
  • Er det planlagt samtaler?
  • Er det planlagt dialogmøte 2 eller 3?
  • Er det planlagt annen oppfølging?
  • Er det planlagt tiltak?

Dersom et utenlandsopphold vil hindre eller forsinke oppfølgingsarbeidet bør søknaden avslås. Dersom det ikke er aktuelt med tiltak eller annen oppfølging i det aktuelle tidsrommet, vil det være vanskelig å begrunne et avslag med hensynet til NAVs kontroll og oppfølging.

3) Sykepenger kun i en begrenset periode

Det er ikke mulig å si noe generelt om for hvor lenge sykepenger under utenlandsopphold kan ytes. Man må her foreta en konkret vurdering, av hvor lang den begrensede perioden skal være, i hver enkelt sak.

Det vil i praksis være lettere å argumentere for utbetaling av sykepenger under et kortere enn under et lengre utenlandsopphold. Reiser av lengre varighet vil lettere kunne komme i konflikt med hensynene til blant annet oppfølging, og det bør derfor stilles strengere krav til sannsynliggjøring av vilkårene i unntaksbestemmelsen desto lengre utenlandsopphold det dreier seg om.

Etablert praksis viser at man har godtatt 4 ukers opphold i utlandet som en «begrenset periode» i lovens forstand. Trygderetten har i kjennelse, med ankenummer TRR-2013-756, blant annet uttalt følgende:

I praksis har man godtatt et opphold på fire uker i utlandet som en «begrenset periode» i henhold til folketrygdloven § 8-9 tredje ledd. Retten viser eksempelvis til Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2010-2137. I Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2010-349 ble et utenlandsopphold på fem uker ansett for å falle utenfor begrepet «en begrenset periode».

Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2010-349:

Da Ap fremmet søknad om sykepenger under opphold i utlandet for en periode på fem uker, hadde hun vært sykemeldt fra sitt arbeid som renholder med diagnosen myalgi. Det forelå opplysninger om at hun hadde hatt gradert sykmelding og var i en tilbakeføringsfase til arbeid. Det framgår at hun hadde hatt et opphold ved Attføringssenteret i Æ som anbefalte at hun skulle tilbakeføres gradvis til sitt arbeid. Fastlege attesterte at arbeidsrelatert aktivitet var mulig i deltidsstilling fra 1. juni 2009, men ikke i tiden 19. juni 2009 til 16. august 2009, i tilknytning til utenlandsoppholdet. I henhold til uttalelse fra lege burde hun ikke være med på hovedrengjøring på skole, men hun var vurdert å kunne prøves ut andre oppgaver. Retten finner i likhet med NAV at et utenlandsopphold i denne fasen måtte sies å hindre NAVs oppfølging og kontroll, jf. folketrygdloven § 8-9 tredje ledd. Videre var det snakk om et utenlandsopphold av lengre varighet enn det som det etter praksis normalt kan gis samtykke til.

Det er ingen ting i veien for at den sykmeldte kan dra på ferie til utlandet. Den sykmeldte kan velge å ta ut lovbestemt ferie i forbindelse med utenlandsoppholdet, og følgelig få utbetalt feriepenger fra arbeidsgiver. I slike tilfeller skal det ikke søkes om å beholde sykepengene. Istedenfor må den sykmeldte oppgi «ferie» på sykmeldingsblanketten del D (kravet). Sykepengene stopper under avvikling av ferie (se § 8-17 2. ledd) og perioden for sykepenger forskyves tilsvarende.

Graderte sykepenger kan ikke kombineres med avvikling av lovbestemt ferie. Dette innebærer at man ikke kan ta ut feriedager for de dagene man skulle arbeidet og få utbetalt sykepenger for de resterende dagene.

At den sykmeldte mottar graderte sykepenger er imidlertid ikke til hinder for at vedkommende kan få sykepenger under opphold i utlandet, dersom han eller hun for eksempel avspaserer fleksitid. Er man for eksempel 50 prosent sykmeldt og ønsker å reise til utlandet, kan man avspasere de resterende dagene.

Hvis medlemmet blir sykmeldt kun for den perioden reisen varer, vil det ofte kunne være tvilsomt om vilkårene i § 8-4 er oppfylt, selv om det foreligger sykmelding. Hvis det er grunn til å mistenke at medlemmet spekulerer i sykmeldingen skal hovedregelen benyttes, og det skal da ikke gis sykepenger under opphold i utlandet.

Trygderetten har i kjennelse, med ankenummer TRR-2009-1176, blant annet uttalt følgende:

Retten er etter omstendighetene kommet til at det må anses tvilsomt om Ap virkelig var arbeidsufør under oppholdet i (Land 1), selv om det foreligger en legeerklæring som gir uttrykk for dette. Retten ser at Ap har en sykdom som gjør at hun har vansker med å fungere i arbeidslivet, og at dette av og til fører til at hun må sykmeldes. Hun var imidlertid ikke sykmeldt i forkant av utenlandsoppholdet, og sykmeldingen er knyttet til akkurat den perioden oppholdet i (Land 1) varte. Retten til sykepenger under utenlandsopphold må også ses på bakgrunn av hovedregelen i § 8-9 første ledd om at rett til sykepenger bare gis til personer som oppholder seg i Norge.

Retten mener derfor at Ap ikke kan anses som arbeidsufør under oppholdet i (Land 1).

Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 96/02476:

Den ankende part var sykmeldt for perioden 24. november til 8. desember 1995, og friskmeldt umiddelbart etter hjemkomsten. Diagnose psoriasisartritt. Medlemmet hadde tidligere deltatt på godkjente behandlingsreiser, men hadde ikke fått plass dette året. Rikstrygdeverket fant at det ikke forelå et godkjent behandlingsopplegg. Selv om den ankende part kan ha nytte av en reise til syden er ikke vilkårene for unntak oppfylt i dette tilfellet.

I henhold til folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav b kan det gis sykepenger under behandling. For å få rett til sykepenger under behandling må legen attestere at det er nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider. Se for øvrig kommentarene til denne bestemmelsen.

1) Godkjente behandlingsreiser

Personer som deltar i de godkjente behandlingsreiser til utlandet for pasienter med revmatisme og psoriasis har rett til sykepenger i samme utstrekning som under sykehusopphold i Norge.

2) Andre organiserte behandlingsreiser

Ved behandlingsreiser til utlandet i regi av humanitære eller andre organisasjoner der medlemmet blir sykmeldt med det formål å delta i reisen, bør det følges en streng praksis. Medlemmet er ikke arbeidsufør på grunn av sykdom, men det kan likevel ytes sykepenger dersom behandlingen gjør det nødvendig at medlemmet ikke arbeider, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav b.

Det er videre et vilkår at en spesialist i vedkommende disiplin gir en erklæring som underbygger dette og anbefaler reisen fra et medisinsk synspunkt. Det skal imidlertid bemerkes at en anbefaling fra en spesialist ikke alene er tilstrekkelig for å kunne dispensere fra hovedregelen under et utenlandsopphold. Se i denne forbindelse Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 93/01630. Anken over Rikstrygdeverkets kjennelse ble nektet fremmet i Trygderettens ankeutvalg i kjennelse i ankesak nr. 3840/93.

Det bør bare gis sykepenger i utlandet dersom det er overveiende sannsynlig at behandlingsreisen eller oppholdet i utlandet vil

kan jeg kobe alavert medication

  • Invers psoriasis
  • Plaque psoriasis
  • Guttat psoriasis
  • Psoriasis i hårbunden
  • Pustuløs psoriasis
  • Neglepsoriasis
  • Psoriasisgigt

Du kan læse meget mere om hver undertype længere nede i artiklen.

Man kender endnu ikke årsagen til psoriasis, der er dog efter mange års studier fastsat hvilke faktorer der kan være med til at fremprovokere psoriasis. Psoriasis er en ikke smittende sygdom, det ses dog hyppigt at personer med specielle vævstyper har større chance for udviklingen af sygdommen. Vævstyperne der er i den større risiko gruppe er: HLA CW6, HLA DR7, HLA B13, HLA B17, HLA DR7 og HLA B16.

Her kommer faktorerne ind som kan være med til at fremprovokerer psoriasis:

  • Infektion
  • Medicin
  • Psykisk stress
  • Skader på huden
  • Klima
  • Rygning
  • Alkohol
  • Euforiserende stoffer
  • Overvægt
  • Kost

Du kan læse nærmere om disse faktorer og hvilke betydning de har samt hvad du kan gøre hvis du har psoriasis. Alt dette kan du finde under Psoriasis kost.

Som tidligere skrevet kan psoriasis have flere forskellige faktorer, især hvis man dykker ned til undertyperne af sygdommen. Det kan være ret svært at bedømme symptomerne da mange af disse kan ligne andre almindelige sygdomme. Hvis du er i tvivl, så tag kontakt til din læge, da med sikkerhed kan give dig et kvalificeret svar eller sende dig til en specialist. Det værste du kan gøre er at lade som ingen ting og håbe på det bedste. Psoriasis har det med at vokse sig større og udvikle sig til mere alvorlige psoriasis typer hvis intet bliver gjort. Sørg for at følge læges råd for at dæmpe udbruddene og pas på dig selv.

Som tidligere nævnt, findes der flere forskellige undergrupper og former af psoriasis som alle reagere og opfører sig forskelligt.

Hvad er plaque psoriasis?
Plaque psoriasis er den mest udbredte form for psoriasis. Ca. 80% af alle der lider af psoriasis, har denne form for lidelsen. Plaque kan forekomme alle steder på kroppen.

Hvilke kendetegn er der ved plaque psoriasis?
Ved plaque psoriasis er det typisk at se hævede og afgrænsede røde områder, dækket af skinnende skæl. Typisk for denne form af psoriasis er at den oftest starter som guttate psoriasis (dråbeformet), går over i nummulate psoriasis (møntformede) og flyder så sammen til plaque formen.

Denne form af psoriasis har 2 slags skæl. Det øverste skæl sidder løst og kan derfor nemt fjernes, hvorimod de nederste skæl sidder godt fast i huden. Undgå at skabe disse da huden hurtigt kan komme til at bløde. Bliver de øverste skæl ikke fjernet, vil de efter noget tid selv falde af.

Plaque psoriasis kan forekomme overalt på kroppen, den findes dog hyppigst på ryggen, hårbunden, knæ og albuer.

Hvordan behandler man plaque psoriasis?
Binyrebarkhormon samt D-vitamin bliver brugt ved lokalbehandling. Er der tale om udbredt psoriasis tager man ultraviolet lys i brug (bredspektret UVB). I vise tilfælde er dette dog ikke nok, derfor anvender man systematisk behandling. Ved svære tilfælde, bliver man tilbudt biologisk behandling.

Hvad er guttat psoriasis?
Guttat psoriasis er en form for psoriasis, hvor man får et stort udbrud med mange små dråbeformede pletter. Disse dråbeformede pletter er typisk 2-5 millimeter i diamenter og dækket af et fint lag skæl. Som regel kommer dette udbrud af dråbeformede pletter på torsoen (ryg og mave/bryst partiet), det kan dog være tilfælde hvor udbruddet vil kunne ses i hårbunden.

Hvem får guttat psoriasis?
Børn og unge har deres første udbrud tit i dråbeformet psoriasis. Denne form for psoriasis bliver ofte udløst af en eller flere infektioner. Typisk kommer udbruddet af halsbetændelse med streptokokker, der kan dog være andre udløsende faktorer der spiller ind.

Hvordan behandler man guttat psoriasis?
Guttat psoriasis kan udvikle sig til nummulat psoriasis, der kan identificeres ved lidt større, møntformede pletter. Der er gode muligheder for behandling uanset om det er guttat eller nummulat psoriasis der er i udbrud. I nogle tilfælde kan udslettet forsvinde helt af sig selv og man derved ikke skal gøre mere ved det.
Denne form for psoriasis kan behandles med creme eller salve. Der bliver dog ofte anvendt en behandling med ultraviolet lys. Denne behandling kan kombineres med lokalbehandling i form af binyrebark hormon.

Hvad er invers psoriasis?
Ivers psoriasis er en form for psoriasis der sidder i hudfolderne. Dette er typisk for armhulerne, under og mellem brysterne, mellem ballerne og i skridtet.

Hvilke kendetegn er der ved invers psoriasis?
Invers psoriasis er en lidt anderledes form psoriasis, dette kan tydeligt ses på de på rørte områder. Her vil man typisk se at huden er glat, hævet og rød dog er der ingen skæl at finde. Disse røde plamager er meget følsomme for gnavende tøj og findes hyppigst hos overvægtige mennesker. Normalvægtige er dog ikke ude for fare, da de også kan få invers psoriasis.

Hvordan behandler man invers psoriasis?
Lider man af invers psoriasis og på samme tid er overvægtig, så er det en god ide at tabe sig. Problemet med denne lidelse og overvægt gør at man risikerer at få infektioner i hudfolderne som kunne være en af de mange former for svamp eller bakterier.

Invers psoriasis kan behandles med binyrebarkhormon samt D-vitamin, disse kan være med til at sætte udbruddene i ro ved regelmæssig brug. Behandlingen skal dog ske med yderst forsigtighed, da huden i områderne er ekseptionel følsom og er udsat for bivirkninger som hudirritation.

Hvad er neglepsoriasis?
Neglepsoriasis befinder sig i samt omring neglen.

Det viser sig at ca. halvdelen af alle med psoriasis, har mere eller mindre negleforandringer hvor det faktisk kan være de eneste symptomer på sygdommen. Neglepsoriasis kan til forvekslings ligne neglesvamp. Er du selv i tvivl, tag et snak med din personlige læge som derfra kan tage den korrekte beslutning/diagnose.

Hvilke kendetegn er der ved neglepsoriasis?
Et let tilfælde af neglepsoriasis, vil der på neglene ses små fordybninger. Middel tilfælde af neglepsoriasis vil neglene misfarves og med tiden også løsnes. I svær tilfælde vil neglen blive helt ødelagt. Som tidligere nævn, kan denne lidelse til forveksling ligne svær angreb af neglesvamp, derfor vil midler mod svamp ikke virke. Det er derfor vigtig at få stille den korrekte diagnose.

Hvordan behandler man neglepsoriasis?
Der er flere forskellige metoder at tage i brug når der er tale om behandling af neglepsoriasis. Ved brug af binyrebarkhormon kan denne form af psoriasis behandles lokalt, enten ved at smøre det på eller ved injektion. Ultraviolet lys (PUVA behandling) kan også bruges. Bedst mulig behandling mod neglepsoriasis er typisk ved anvendelse af systematisk behandling. Dette kan gøres ved brug af tabletter eller en injektion med biologiske lægemidler.

Hvad er psoriasis i hårbunden?
Hårbundspsoriasis ses ofte som skællende røde knopper eller plamager, hvorved der også kan bemærkes løs skældannelse. Disse plamager kan sidde overalt i hårbunden, dog er det mest koncentreret på grænsen til det omgivende hud, så som: nakken og ved ørerne.

Hvilke symptomer er der ved hårbundspsoriasis?
Er man ramt af psoriasis i hårbunden, vil man ofte være generet af kløe, det utrolig sjældent at man bemærker noget form for hårtab. Ved svær psoriasis i hårbunden vil der være tilfælde af hårtab. Det skal dog hurtigt nævnes at håret vender tilbage igen, efter en vellykket behandling.
Hårbundspsoriasis kan forveksles med almindelig dannelse i hårbunden, det er dog absolut ikke det samme og midler mod skæl vil på ingen måder virke. Forskellen på almindelig skal og skæl fra psoriasis vil have røde plamager i hovedbunden. Er du i tvivl, sø råd hos din personlige læge.

Hvordan stiller man diagnosen “hårbundspsoriasis”?
Som regel har patienterne ofte psoriasis andre steder på kroppen, det er derfor normalt meget let at stille diagnosen om hårbundspsoriasis.

Hvordan behandler man hårbundspsoriasis?
Ved hårbundspsoriasis kan man med gode resultater anvende gel, creme eller shampoo der indeholder steroider og/eller D-vitamin. Lad midlet sidde i håret natten over og vask det så grundigt den følgende morgen. Denne behandling er velegnet til både moderate og svære udbrud i hårbunden.
For dem der ikke ønsker at have behandlingsmidlet siddende natten over, er der den mulighed at anvende en steroidholdig shampoo, som allerede efter 15 min brug kan vaskes ud af håret.

Hvad er pustuløs psoriasis?
Pustuløs psoriasis er en selvstændig sygdom der hyppigere forekommer hos patienter med psoriasis. Der findes derfor mange patienter med pustulose uden at have nogle former for psoriasis. Er du i tvivl, kontakt din læge som kan stille den korrekte diagnose.

Pustuløs kan karakteriseres som udslæt med pus. Pus er ansamling af hvide blodlegemer, der kan ses som hvidgullige punkter i huden.

Hvilke symptomer er der ved pustuløs psoriasis?
Pustuløs psoriasis ses som rødme, skældannelse, gule punkter og fortykkelse af huden. De gule punkter indeholder ansamling af hvide blodlegemer, disse kan se slemme ud, der er dog ikke tale om infektion. Derfor er der ingen smittefare, ej heller vil antibiotiske præparater hjælpe ved dette tilfælde. De små blære er ofte ømme og meget generende for patienten.

Pustulosen ses oftest i begrænsede områder omkring håndflader og fodsåler. I sjældne tilfælde kan disse dække resten af kroppen. Da disse blære er meget generende for patienten, vil det være vanskeligt at passe et almindeligt arbejde. Den mest hyppige form for pustulose bliver ofte forbundet med feber samt dårlig almentilstand. Opstår dette, vil patienten ofte blive indlagt op til flere uger indtil symptomerne daler.

Hvad er årsagen til pustuløs psoriasis?
Det er vigtigt at huske at fleste pustulose patienter ikke har almindelig psoriasis. Denne form for lidelse har ofte et tilbagevendende forløb. Kvinder med stort tobaksforbrug er især udsat for denne sygdom. Lidelsen ses også hos patienter med stofskiftesygdom eller som er følsomme over for gluten i kosten. Er der mistanke om pustulose, kontakt din læge og få en kvalificeret diagnose, da en psoriasis behandling ofte vil have en utilfredsstillende effekt på lidelsen.

Hvordan behandler man pustuløs psoriasis?
Det er ikke så simpelt at behandle pustuløs psoriasis. Ved blære/pustulose i håndflader og fodsåler prøves der altid med de sædvanlige cremer og salver, disse indeholder steroid med eller uden D-vitamin. Trin 2 i behandlingen vil være tabletbehandling med Neotigason. Yngre kvinder bliver dog ikke tilbudt denne behandling, på bagrund af risikoen for eventuelle fosterskader. I sværeste tilfælde bliver man tilbudt biologiske lægemidler.

alavert forsendelser