noroxin receptive language

noroxin pris

Grensestrålebehandling (effekt på langerhansceller) er velegnet ved kontaktallergiske eksemer (spesialistoppgave). Ved uttalt, akutt dermatitt kan det være indikasjon for systemisk glukokortikoidbehandling. Kroniske terapiresistente dermatitter kan trenge behandling med azatioprin, metotrexat eller alitretinoin (spesialistbehandling).
Antihistaminer har liten effekt ved eksem, fordi patogenesen styres av aktiverte T-lymfocytter og ikke av mastceller/histamin.

Symptomer: Kløende kronisk eksem. Typisk lokalisasjon til ansikt, hals, hender og på bøyesiden av albuer, håndledd og knær.

Diagnostikk: Anamnese og kliniske funn. (Ev. allergidiagnostikk). Ved hudinfeksjon: bakteriologisk undersøkelse.

Legemiddelbehandling: Milde glukokortikoider (til barn) til middels sterke (til voksne) ved av atopisk eksem i ansiktet og anogenitalt. På andre lokalisasjoner: middels sterke til sterke glukokortikoider daglig i 1–3 uker, deretter nedtrapping til 2 ganger per uke i 3–4 uker. Moderat til alvorlig atopisk eksem uten tilstrekkelig effekt av lokale glukokortikoider: Takrolimus (salve 0,1 % til voksne og 0,03 % til barn) og pimecrolimus (krem 1 %), anbefalt å bruke midlene intermitterende og unngå soling. Ev. systemiske glukokortikoider, ciklosporin eller azatioprin (spesialistbehandling).

Forebygging: Bruk av karbamid fuktighetskrem er dokumentert å redusere tilbakefallsfrekvens. Regelmessig fuktighetskrembruk og oljebad 1–2 ganger ukentlig for små barn kan trolig mildne symptomer og kanskje forebygge tilbakefall.

Atopisk eksem forekommer hos 10–15 % av alle barn (2 % av voksne), og mange av disse vil også utvikle astma og rhinokonjunktivitt.

Genetisk disposisjon er viktig. Den atopiske huden er tørr, har lav kløeterskel, redusert evne til å holde på væske, redusert barrierefunksjon og er ofte hyperkolonisert med gule stafylokokker. Svettefunksjonen er dårlig. Næringsmiddelallergier kan forverre eksem hos helt små barn, men er av mindre betydning i aldersgruppen over 2 år.

Kløende kronisk eksem med mest typisk lokalisasjon til ansikt, hals, hender og på bøyesiden av albuer, håndledd og knær. Raskere temperaturskiftninger gir lett hudkløe. Ullintoleranse. Enhver kjemisk og mekanisk hudirritasjon kan utløse kløe og eksem; stress og store psykiske påkjenninger likedan.

Diagnosen baseres på anamnese og kliniske funn. Prikktest, måling av total IgE og allergenspesifikke IgE-antistoffer er ikke rutineundersøkelser, men kan ha verdi for å få avklart klinisk mistanke om samtidige allergiske reaksjoner. Ved mistanke om bakteriell hudinfeksjon (skorpebelagt, væskende eksem og ofte ømhet i huden) bør det gjøres bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse og ev. herpesprøver.

Behandlingen retter seg mot å fjerne kløe, dempe inflammasjon og normalisere hudbarriere. Lokale glukokortikoider er førstevalgs behandling, fordi de har raskt innsettende kløestillende effekt og demper inflammasjon effektivt. Ved behandling av atopisk eksem i ansiktet og anogenitalt brukes vanligvis milde glukokortikoider (til barn) til middels sterke (til voksne). På andre lokalisasjoner kan middels sterke til sterke glukokortikoider benyttes daglig i 1–3 uker, deretter nedtrapping til 2 ganger per uke i 3–4 uker. Mometason og flutikason har god dokumentasjon på sikkerhet ved langtidsbruk. Akutt (væskende) eksem behandles med kremer, mens kroniske (tørre) eksemer kan behandles med salver eller kremer ut fra hva pasienten foretrekker. Skorper bløtes opp med dusj, bad eller omslag før forsiktig fjerning.

Førstegenerasjons antihistaminer kan ha gunstig effekt ved nattlig kløe pga. sin sedative effekt, men effekten av lokale glukokortikoider er langt bedre.

Takrolimus (salve 0,1 % til voksne og 0,03 % til barn) og pimecrolimus (krem 1 %) er immunmodulerende midler til topikal bruk. De bremser lokal T-cellerespons ved å hemme enzymet kalsinevrin, og kan brukes ved moderat til alvorlig atopisk eksem som ikke responderer tilstrekkelig på lokale glukokortikoider. Sammenlignende studier har vist at effekten av takrolimus/pimecrolimus tilsvarer effekten av henholdsvis gruppe III- og gruppe I-glukokortikoider. Midlene er ikke beslektet med glukokortikoider og gir ikke hudatrofi, men kan medføre svie og brennende følelse noen minutter etter påsmøring (påføring på tørr hud kan redusere svie). Fordi kalsinevrinhemmerne teoretisk kan hemme den delen av immunsystemet som beskytter mot hudkreft, er det foreløpig anbefalt å unngå soling av behandlet område i behandlingsperioden.

Ved svært uttalt og behandlingsresistent atopisk eksem kan kortvarig behandling med systemiske glukokortikoider være aktuelt, og hos voksne også behandling med ciklosporin eller azatioprin (spesialistbehandling). Mangeltilstander på vitamin B12, vitamin D, sink og jern bør utelukkes.

Behandling med ulike typer ultrafiolett stråling (UV-lys) øker epidermistykkelse (bedrer hudbarrieren) og er et nyttig supplement til topikal behandling.

Mot tørr hud brukes fuktighetskrem 1–3 ganger daglig og alltid etter håndvask og dusj. Uparfymerte produkter anbefales, men utover dette er det pasienten selv som gjennom erfaring må avgjøre hvilken fuktighetskrem som virker best. For små barn kan oljebad 1–2 ganger ukentlig benyttes. Daglig kortvarig dusj og forsiktig bruk av mild såpe kan ha betydning for å redusere mengden stafylokokker som koloniserer den atopiske huden.

Wet-wrap bandasjering kan brukes nattestid ved tørr hud, sterk kløe eller terapiresistent eksem.

Ved kliniske tegn på infeksjon må systemisk behandling med kloksacillin/dikloksacillin eller klindamycin vurderes. Kaliumpermanganatbad virker adstringerende (denaturerer proteiner) og har ved lang tids bruk en hudtoksisk effekt. Man bør derfor begrense bruken til initialfasen av en eksembehandling. Ved impetiginisert eksem kan antiseptisk krem brukes i tillegg til lokale glukokortikoider eller et kombinasjonspreparat. Fusidinpreparater brukt lokalt kan gi økt resistens, og bruken bør derfor begrenses.

Atopisk eksem vil oftest bli gradvis bedre med årene. Hos ca. 50 % forsvinner det helt, men atopisk eksem forekommer også hos voksne og da vanligst i form av håndeksem.

Med unntak av de minste barna er det uvanlig at kostfaktorer forverrer eksemet. Derfor unngås sjablonmessige dietter som, spesielt hos barn, kan føre til feilernæring.
Daglig inntak av probiotika (lactobacillus rhamnisiosus) under svangerskapet hos gravide med disposisjon for atopi kan kanskje redusere risiko for utvikling av eksem hos barnet.
Regelmessig bruk av karbamid fuktighetskrem er dokumentert å kunne redusere tilbakefallsfrekvensen hos barn med atopisk eksem.
Personer med atopisk disposisjon får lett kronisk, irritativt eksem på hendene hvis de til stadighet utsettes for våtkontakt og irriterende stoffer. De bør derfor unngå yrker som f.eks. frisør, bilmekaniker, kokk, murer, fjøsarbeider, renholder o.a.

Bleiedermatitt skyldes kjemisk og mekanisk irritasjon i bleieområdet etter langvarig kontakt med urin/avføring. Predisponerende faktorer er hyppige løse avføringer, utilstrekkelig vask av seteregionen og hyppig bruk av irriterende såper, samt høy temperatur og høy fuktighet som følge av plastdekkede bleier. Seboreisk eksem, candidainfeksjoner og psoriasis er aktuelle differensialdiagnoser og i sjeldne tilfeller sinkmangel som ved acrodermatitis enteropathica.

Lufttørking og hyppige bleieskift. Hyppig bruk av beskyttende salver, f.eks. handelsvarer som Natusan, Silulen, Inotyol anbefales.

Milde glukokortikoidsalver kan benyttes i 1–2 uker, gjerne kombinasjonspreparat med antibakterielt eller antimykotisk middel, slik som hydrokortison + mikonazol eller triamcinolon + ekonazol. Unngå dekvalinholdige preparater, da dette kan gi nekroser og gangren av genital- og analslimhinne.

Grundig anamnese med tanke på eksponering for irritanter og allergener i yrkessituasjon og fritid. Lav terskel for henvisning til dermatolog for epikutantesting. Aktuelle differensialdiagnoser er soppinfeksjon og psoriasis.

Ved fissurer pensling med 2–5 % lapisoppløsning (obs misfarging) i 3–5 dager.

Bruk av beskyttelseshansker er viktig. Obs! Allergi mot gummi, lateks (naturgummi) og gummitilsetningsstoffer. Hansker av vinyl eller nitril bør fortrinnsvis velges. Hvis man velger latekshansker, bør lateksinnholdet være lavt. Hansker med pudder bør unngås. Ved bruk av hansker i mer enn 3–4 minutter vil man bli fuktig på hender pga. svette, noe som i seg selv kan forverre eksem. Bomullshansker inne i gummihansker vil kunne absorbere noe fuktighet.

Bruk av ulike alkoholbaserte løsninger (glyserol, etanol, propylenglykol) kan for enkelte være et alternativ til håndvask med såpe.

Beskyttende og mykgjørende fete kremer er av stor nytte ved kronisk irritativt håndeksem. Antihistaminer har liten effekt ved håndeksem fordi patogenesen styres av aktiverte T-lymfocytter og ikke av mastceller/histamin. Behandling med UVB-stråling eller grensestråler kan ha god effekt.

Ved terapireistent håndeksem vil peroral behandling med alitretinoin ha effekt hos ca. 50 % av pasientene (spesialistoppgave).
Behandling av håndeksem med metotreksat, ciklosporin og azatioprin er dårlig dokumentert, men forsøkes i terapiresistente tilfeller (spesialistoppgave).

Skyldes reaksjon på overvekst av en normalt forekommende gjærsopp (Malassezia furfur).

Fet skjelling uten tegn til inflammasjon. (Tørr skjelling uten inflammasjon kan sees ved ulike eksemlidelser og generell tørrhet i hodebunnen, og behandlingen retter seg da mot aktuell lidelse).

Sinkpyritionholdige sjampoer har god effekt på vanlig flass. Sjampo med 15 % propylenglykol eller sjampo med ketokonazol, ciklopiroks, eller selensulfid er andre alernativer. La sjampoene få tilstrekklig tid til å virke før de skylles ut (se pakningsvedlegg).
Vedlikeholdsbehandling 1–2 ganger per uke er ofte nødvendig.

Skyldes reaksjon på en normalt forekommende gjærsopp (Malassezia furfur).

Erytem og fin til moderat fet skjelling er lokalisert til steder med høy talgkjertelaktivitet (hodebunn, ører, øyebryn, øyelokksrender, paranasalt, presternalt og anogenitalregionen). Forverring høst og vinter er vanlig.

Ved seboréisk eksem i form av erytem i ansiktet anbefales en antimykotisk krem, f.eks. ketokonazol eller terbinafin. Ved kløe og erytem benyttes i tillegg glukokortikoid krem gruppe I–III i 1–2 uker. Ved flassing i hodebunnen brukes sjampo med ketokonazol, ciklopiroks eller selensulfid. Ved tykk skjelling vil Locobase LPL, salisylsyre hårpomade 10 % eller hårolje med salisylsyre 2–5 % ha avskjellende effekt. Midlene masseres inn og virker i 6–8 timer før utvasking. Ved utvasking skal sjampo/medisinsk grønnsåpe masseres inn i ufuktet hodebunn og hår, da dette løser fettstoffene mer effektivt. Behandlingen gjentas daglig til skjellingen er fjernet.

Genetisk disposisjon er av stor betydning. Androgener påvirker talgkjertlenes sebumproduksjon med tilstopning av talgkjertler til følge. Inflammatoriske faktorer er også viktige i patogenesen. Epidemiologiske studier indikerer at høyt inntak av melkeprodukter og kanskje kost med høy glykemisk indeks øker akneforekomsten, men effekt av kostomlegging er utilstrekkelig dokumentert på enkeltindividnivå.

Mild akne (mindre enn 10 papulopustler i ansiktet) og middels akne (10–40 papulopustler i ansiktet).

Komedoner, papler og pustler i ansiktet.

Lokalbehandling med benzoylperoksid, azelainsyre, adapalen eller tretinoin tar oftest 6–8 uker før effekt. Behandlingen bør pågå til aknelesjoner har gått bort og deretter som vedlikeholdsbehandling 2 x ukentlig i 6–12 måneder.

koeb generisk noroxin norfloxacin

Flate vorter er små, kommer gjerne i grupper, og er vanligst i ansiktet, på halsen, armene og beina – og gjerne langs kloremerker.

Fotvorter kommer under føttene og er de eneste som kan gjøre vondt fordi de er utsatt for trykk pga. skoene eller når vi går.

Kjønnsvorter ser ut som små blomkållignende utvekster og kan sitte på kjønnsleppene, penis eller i endetarmsåpningen. De smitter ved seksuell kontakt, og forekommer vanligst hos unge voksne. Det går som oftest 1 – 6 måneder fra man er smittet til vortene viser seg. Noen typer kjønnsvorter kan øke risikoen for kreft i livmorhalsen.

Når kroppen har bygget opp immunforsvaret mot vorteviruset, blir vorten ofte borte av seg selv. Det beste du kan gjøre er derfor å ”vente og se” i et halvt til ett år i første omgang. Plagsomme vorter, særlig fotvorter, kan du behandle med vortemiddel eller vorteplaster som du kjøper på apoteket. Bruk ikke kniv til å skjære bort en vorte! Det kan føre til blødning og stygge sår - og smitte med flere vorter som resultat.

Kjønnsvorter skal alltid behandles av lege, her skal man ikke ”vente og se” eller forsøke noe kjerringråd. Søk også lege hvis vortene blir plagsomme, gjør vondt eller hvis du får betennelse i dem.

De hyppigste soppinfeksjonene er fotsopp, ”ringorm” og neglesopp. Soppene finnes over alt rundt oss og kan smitte fra dyr, og mellom mennesker, enten ved direkte kontakt eller via badegulv og fuktige håndklær.

Fotsopp trives best der det er varmt og fuktig, og er vanligst mellom de tre ytterste tærne. Huden blir rød, flasser og klør og får sår og sprekker. Det beste er å unngå fotsopp ved å holde føttene rene og tørre. På apoteket finnes reseptfrie midler mot fotsopp.

”Ringorm” har ikke noe med ormer å gjøre, men er en soppinfeksjon som gir runde, røde flekker i huden, ofte med flassing. På apoteket får du kjøpt effektive soppmidler.

Neglesopp gir tykk og misfarget negl, tåneglene er mest utsatt. Neglesopp kan være vanskelig å få bukt med. Apoteket har legemidler som hjelper, men behandlingen er langvarig. I hardnakkede tilfeller kan legen skrive ut tabletter.

- Det er bra å vite hva som er i veien før man begynner å behandle selv, så søk lege for å få fastslått at det virkelig er en soppinfeksjon hvis du har mistanke om det, råder professor Fyrand.

Rød og kløende hodebunn skyldes oftest forstyrrelser i hudens talglag. Blir det riktig ille, kalles tilstanden seborroisk eksem med grålige fete og tykke flassområder i hodebunn, øyebryn og vipper, ved roten av nesevingene og på brystet. Dette behandles best med regelmessig hårvask med vanlig sjampo, evt. med tjæretilsetning. Ved seborroisk eksem er også det soppregulerende midlet Fungoral effektivt, også som shampo til hodebunnen. Dessuten kan en lege foreskrive et kortisonholdig hårvann.

Noen sykdommer finnes bare i hodebunnen, men oftest er de en del av hudsykdommer som finnes andre steder på kroppen også, som flass, seborréisk eksem, sopp eller psoriasis. Ofte har de kløe som fellessymptom, og hvis hodebunnen klores opp, blir huden irritert og mister sin naturlige beskyttelse mot sykdomsfremkallende bakterier. Dermed forverres plagene. God hygiene er derfor en viktig forholdsregel. Men har man plager, bør man i alle fall søke lege som kan gi de medisinene som behøves.

Psoriasis gir rød hud med sølvhvite, tørre og kløende flassområder i hodebunnen, særlig bak ørene. Utslettet finnes vanligvis også andre steder på kroppen. De som har psoriasis, har som regel vært hos lege og fått råd og medisiner.

Herpesutslett rundt munnen begynner med kløende, stikkende smerte i leppen. Etter hvert blir det små blemmer som brister og danner skorper. Sårene gror i løpet av ca. en uke. Er du mye plaget med munnsår, så snakk med legen din. Det finnes midler som hjelper.

Herpes på kjønnsorganene er et brennende, kløende utslett som etter hvert blir væskende blemmer og sår som så gror. Herpes smitter ved seksuell kontakt. Søk lege! Det finnes medisiner som demper smertene og gjør at utbruddene kommer sjeldnere.

Helvetesild er smertefullt utslett på ene siden av kroppen. Før det bryter ut, gjør det vondt og klør i et begrenset hudområde. Søk lege straks, det finnes medisiner som demper smertene og hindrer nye utbrudd, men de skal brukes på et tidlig stadium av sykdommen før å virke best mulig.

  • Søk lege hvis du har et hudproblem.
  • Søk lege hvis du bruker legemidler og får hudplager når du ferdes i solen. En del legemidler kan skiftes ut med andre midler som ikke gir hudproblemer i solen.
  • Søk lege snarest hvis du har mistanke om hudkreft (sår som ikke vil gro, føflekker som forandrer seg), herpes på kjønnsorganene eller helvetesild.

Impotens, eller erektil dysfunksjon, er en vanlig tilstand hos menn og kan behandles med både medisiner og livsstilsendringer.

P-piller, minipiller, p-ring, p-plaster er noen få eksempler på hormonelle prevensjonsmidler som er tilgjengelig på dagens marked.

Luftveislidelser er vanlig og kan styres med riktig kunnskap.

Impotens, eller erektil dysfunksjon, er en vanlig tilstand hos menn og kan behandles med både medisiner og livsstilsendringer.

Mannlig mønster skallethet er svært vanlig, men prosessen kan nedbremses og til og med gjenvekst kan forekomme.

For tidlig utløsning er vanlig hos menn og kan bekjempes med både selvhjelpsteknikker og medisinering.

Eller kombinasjonspiller, er et av de mest populære prevensjonsmidlene på markedet, og er over 99% sikkert.

Minipiller inneholder ikke østrogen, som er hovedforskjellen mellom p-piller og minipiller.

P-plaster beskytter i likhet med p-piller mot uønsket graviditet, men er et plaster som settes på huden.

P-ring, en vaginal ring, inneholder østrogen og gestagen. Nesten 100% effektiv mot graviditet.

Nødprevensjon kan brukes 36-72 timer etter ubeskyttet samleie eller dersom prevensjonsmiddel har feilet.

Man kan utsette mensen med medisinering dersom mensen skal komme på en ubeleilig tid.

Symptomer på overgangsalderen kan forekomme når egenproduksjon av østrogen avtar.

Symptomene på hirsutisme og uønsket hårvekst kan minimeres ved behandling.

Herpes Simplex er en herpes virustype som forårsaker både herpes i underlivet og forkjølelsessår.

lav pris noroxin norfloxacin

Tirsdag 20.11 Fagmøte med Jan Carlsson (forskningsmøte): Utveckling under och efter en psykoterapeututbildning: Forskning om professionsutveckling på olika stadier.

Inom psykoterapiforskningen har fokus oftast varit på metoder och tekniker, som om dessa skulle vara oberoende av den terapeut som använder dem. Forskningen har heller inte ännu funnit något tydligt samband mellan utbildning, erfarenhet och utfallet i psykoterapi. Intresset har dock under de senaste årtiondena växt för att uppmärksamma psykoterapeutens person, professionella utveckling och utbildningens plats i den. I seminariet presenteras en studie som följt 21 studenter på en påbyggnadsutbildning i psykodynamisk psykoterapi genom utbildningen och de första åren efter. Resultatet visar att studenterna under på dem avancerade utbildningsnivån anpassar sig och identifierar sig med institutionens ideal, men förändras efter examen. I retrospektiva intervjuer beskrev studenterna utbildningen som konfliktfylld och känslomässigt krävande med en annan typ av konflikter än som beskrivits gestaltas på nybörjarnivåer. Relationen till handledaren framstår konfliktfylld och studentens sökande efter erkännande som psykoterapeut och hur det preformerade professionella självet hanteras förefaller ha en avgörande betydelse för läroprocessen. Ett pedagogiskt dilemma är om handledarna ska bekräfta eller ifrågasätt då det båda riskerar innebära att ingen egentlig utveckling kommer att ske. Implikationer för fortsatt forskning samt psykoterapeututbildning diskuteras.
Fil. Dr. Jan Carlsson är legitimerad Psykolog, Legitimerad Psykoterapeut samt lärare- och handledare i psykoterapi. Disputerade i augusti 2011 vid Karolinska Institutet med en avhandling om psykoterapeuters professionella utveckling under och de första åren efter psykoterapeututbildning. Är sedan flertal år verksam som handledare/lärare inom såväl basutbildning som påbyggnadsutbildning i psykodynamisk psykoterapi. Kliniskt verksam vid Psykoterapienheten, Psykiatrin Södra Stockholm.

Tirsdag 11.12 Julemøte. Foredrag med Willy Pedersen: «En fremmed på benken: Minner fra egen psykoanalyse og refleksjoner rundt psykoanalysen som intellektuell strømning i vår tid.»

Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Doktorgrad på studien Drugs in adolescent worlds (1991). Seinere et stort antall artikler i internasjonale fagtidsskrifter på temakretsene ungdom, rus, kriminalitet, seksualitet. Utgitt bla bøkene Bittersøtt – om ungdom og rusmidler (2005), Nye seksualiteter (2007) og Street Capital: Black cannabis dealers in a white welfare state (2010), samt flere essaysamlinger.

Tirsdag 17. januar: Høringsmøte: Rettslige forhold knyttet til utdanning av psykoanalytikere og behandling av pasienter. Innledninger og diskusjon. Kandidater inviteres spesielt.

Tirsdag 14. februar:Tonya S. Madsen: «Infantil katastrofe, navnløs skrekk og prematur intellektualitet – refleksjoner omkring en barneterapi.»

Foredraget omhandler en psykoterapi med en gutt diagnostisert med Asperger syndrom, som var preget av en forsert tenkning og for tidlig utviklet intellektualitet. Arbeidet åpnet for å forstå sider av dette som en flukt fra erfaringer av overveldende smerte og berøring med
det sårbare og levende i ham selv. Prosessen belyses med teoretiske bidrag fra Bion, Winnicott og Green.

Tonya S. Madsen er psykolog og kandidat ved Norsk Psykoanalytisk Institutt. Hun arbeider ved BUP vest.

Tirsdag 6. mars: Siri Erika Gullestad: «22.juli i psykologisk perspektiv»

«Hvordan kan vi forstå onde gjerninger av den typen vi var vitne til 22. juli? Foredraget presenterer sosialpsykologiske og individualpsykologiske synsmåter, og drøfter psykologiske faktorer som kan bidra til å forklare tilslutning til ideologier der uskyldige
ofres med henvisning til et overordnet mål.»

Siri Gullestad er psykoanalytiker og professor i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, UiO, der hun leder Klinikk for dynamisk psykoterapi. Gullestad er læreanalytiker og veileder, og tidligere president i Norsk Psykoanalytisk Forening. Hun er forfatter av en
rekke bøker og artikler; hennes faglige bidrag er konsentrert om begrepsavklaring og teoriutvikling innen det psykoanalytiske fagfeltet. Sammen med Bjørn Killingmo forfatter av «Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis» (2005).

Tirsdag 17. april, forskningsmøte: Hanne-Sofie Dahl: «En empirisk undersøkelse av aspekter ved motoverføring i en randomisert, kontrollert studie»

Til tross for overføringsarbeidets sentrale plass i psykodynamisk og analytisk teori er det uenighet om hva overføringsarbeidet som en spesifikk teknikk, betyr for bedringen til pasientene. På bakgrunn av denne uenigheten bestemte prof. Høglend og kolleger seg for å gjennomføre en studie der 100 pasienter tilfeldig skulle fordeles til enten et års, ukentlig dynamisk terapi med overføringsarbeid, eller tilsvarende mengde dynamisk terapi, men uten overføringsarbeid. Terapeuter fra både Institutt for Psykoterapi og Psykoanalytisk Institutt deltok i studien. Pasientene ble grundig undersøkt før, underveis og henholdsvis et og tre år etter behandling. Noen resultater fra denne studien er tidligere presentert i Psykoanalytisk forening. Dette foredraget vil ta utgangspunkt i analyser av terapeutenes følelser i forhold til pasientene slik de ble rapportert på et skjema (Feeling Word Checklist -58) etter hver time. Analyser som blant annet viser en systematisk og kompleks sammenheng mellom terapeutisk effekt av overføringsarbeid (en teknikk), motoverføring (en terapeut variabel) og pasientenes personlighets patologi (en pasient variabel) vil bli presentert.
Hanne-Sofie Dahl er kandidat ved Psykoanalytisk institutt, psykologspesialist, gruppeanalytiker og ansatt som phd.kandidat ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Hun skal levere sin doktoravhandling mot slutten av 2012. I avhandlingen analyserer hun deler av datamaterialet fra FEST-studien (First Experimental Study of Transference) v/ prof. Per Høglend, noe som er utgangspunket for foredraget.

Torsdag 26. april: Michael Feldman: «Covert Manic Identification.»
Michael Feldman har besøkt oss jevnlig gjennom de siste årene. Sammen med Ronald Britton og John Steiner har han i en årrekke arrangert The Westlodge Conference i London for psykoanalytikere fra hele verden. Dette miljøet, Feldman, Steiner og Britton har et
utspring i den (Post)Kleinianske tenkningen innenfor psykoanalysen, men deres artikler og bøker har stor innflytelse i hele det psykoanalytiske samfunn.

Tirsdag 22. mai: Torberg Foss: «Sinnets innadvendthet. – skal man si alt?»
Anne Kristin Rustad kommenterer foredraget.

Tirsdag 5. juni: Kristina Jarmund holder sitt godkjenningsforedrag.

Tirsdag 12. juni, sommermøte:Espen Søbye holder foredraget: «Ragnar Vogts og Johan
Scharffenbergs kritikk av psykoanalysen i mellomkrigstida.»

Espen Søbye er magister i filosofi, sakprosaforfatter og litteraturkritiker. Har arbeidet med blant annet historisk statistikk i Statistisk sentralbyrå. Han har gitt ut flere biografier bl.a. om
Arthur Omre. Utga i 2010 boken » En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869-1965. En arkivstudie.»
Informasjon om betaling, påmelding etc. kommer senere.

Tirsdag 19. juni: Trine Stømner holder sitt godkjenningsforedrag.

Høst-semesteret 2011

Tirsdag 30. august: Anders Zachrisson: Etiske overtramp og metodeavvik i psykoanalyse. En heuristisk modell for å differensiere mellom grenseoverskridelser i psykoanalytisk arbeid.

Tirsdag 20. september: Ira Haraldsen holder sitt godkjenningsforedrag

Tirsdag 27. september: Foredrag ved idèhistoriker Håvard Friis Nilsen

Tirsdag 8. november: Forskningsmøte. Theresa Wilberg holder foredraget: «Ullevål PersonlighetsProsjekt (UPP) – en randomisert studie av langtidskombinasjonsbehandling sammenlignet med eklektisk individualterapi for pasienter med personlighetsforstyrrelse.»

Mange pasienter med personlighetshetsforstyrrelse trenger langtidspsykoterapi, men regnes som vanskelig å behandle. I dette prosjektet sammenlignes effekten av to behandlingsformater. Pasientene er tilfeldig fordelt til 1) et sykehusbasert behandlingsprogram som består av initial
dagavdelingbehandling etterfulgt av poliklinisk kombinert gruppe- og individualterapi, eller 2) poliklinisk terapi hos privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Flere terapeuter fra Institutt for psykoterapi og Psykoanalytisk institutt har deltatt i studien. Pasientene er grundig undersøkt før og underveis i behandlingen og er også vurdert mht mentaliseringsevne. Foredraget vil presentere resultater fra 3-års oppfølgingsundersøkelsen av pasientene.
Tirsdag 15. november: Herman Brun holder sitt godkjenningsforedrag.

Tirsdag 29. november: – UTGÅR. Eystein Våpenstads foredrag er flyttet til julemøtet 13. desember, se denne datoen.

Tirsdag 13. desember: Eystein Våpenstad holder foredraget: «Om psykoanalytikerens reverie. Fra Bion til Bach.»

Foredraget er selvvalgt tema til dr.philosgraden.
Det handler om psykoanalytikerens reverie slik dette viser seg i en barneanalyse. Teoretisk er utgangspunktet Bion og hans beskrivelser av analytikerens subjektive opplevelser, gjerne kunstneriske og estetiske innslag. Bion beskriver kunsten som det primære for å kunne forstå det menneskelige. Dette er tatt videre av blant andre Thomas Ogden. Det kunstneriske innslag i denne analytikerens reverie var musikk av Johann Sebastian Bach.

Etter foredrag og diskusjon blir det servering av tapas, vin og mineralvann. Påmelding ved å betale kr. 350,- til foreningens konto 6039 05 97528 innen 1. desember.

Foredraget ved Professor Willy Pedersen som opprinnelig var satt opp 13.12, blir satt opp igjen ved en senere anledning.

Program for våren 2011

Tirsdag 11.01.11: Sølvi Kristiansen: Lol V. Steins smerte. Refleksjoner om psykisk smerte basert på en lesing av M. Duras.

Den franske forfatterinnen Marguerite Duras har gjennom hele sitt forfatterskap tematisert psykiske tilstander som glipper unna våre forsøk på oversettelse til forståelig mening. Tilstander der kropp og affekt, fravær og stillhet er mer påtrengende enn fantasier og tanker. Vi møter lidenskapelig kjærlighet, galskap og ikke minst psykisk smerte, formidlet på en måte som har fått Julie Kristeva til å uttale at Duras’ bøker ikke bør gis til oversensitive lesere.

nizoral tabletter jingle